Takk, Norge – og god vakt | Per Fugelli

Jeg er på Jæren for å dø. Det er lettere å dø når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge.

Her er mange kreftsvulster i lungene og i hjernen. Men jeg kan tenke, og vil takke Norge for det landet jeg har fått leve i, i 74 år. Det har vært et hell å bli født i dette sekund i historien, på dette sted på kloden.

Når mennesker nærmer seg døden, gjør de gjerne opp en siste selvangivelse, pluss og minus.

Hva er det som har formet livets regnskap?

DNA-molekylene, genene, som danset sammen i 1943.

Mor og far og den lille flokken.

Min egen viljestyring mot mål.

Fortuna, flaks, uflaks, tilfeldigheter.

Samfunnet, landet Norge som livet Per har fått være i.

Hvilke av disse kreftene kan mennesket påvirke? Genene? Mor og far? Fortuna? Nei. Så står de igjen disse to: Individets vilje og flokkens egenskaper.

Den frie vilje, som et fremmedlegeme i det sosiale univers, er et sårbart og ensomt fenomen.

Min erfaring er at samfunnets dannelse: Formingen av et menneskesyn, byggingen av et fellesskap, fordelingen av levekår – landets politiske helse – har hatt stor betydning for min personlige helse i 74 år.Derfor skal Takk Norge gå til politikken, til de mennesker og fagforeninger og partier som har bygget rammer rundt våre liv, preget av:

• Rettferdighet
• Tillit
• Frihet

Rettferdighet

Et rettferdig samfunn – hva er det? De fleste som bor i Norge, vil svare: Et land som skaper og deler mulighet for godt liv for alle innbyggerne, ikke bare for de med selvtatt makt.

Vi har bygd sterke ordninger for helse og utdanning som samfunnet eier. Når du blir syk, får du helsetjenester av første klasse, uavhengig av rikdom og rang. Skole og universitet får du ut fra anlegg og vilje. Du blir ikke stoppet av dårlig økonomi eller lav sosial status. Kvinner var lenge forvist fra det rettferdige samfunn. Nå nærmer vi oss likeverd mellom kjønnene.

Hvorfor si takk for rettferdigheten? Fordi jeg føler at Det rettferdige Norge er litt mitt. Vi er mange hundre tusen som har likt å være med på å bygge landet etter tegningen: Skape og dele. Det gir politisk sjelefred å vite at denne dugnaden har du vært med på.

Norge har valgt rettferdighet som politisk grunnstein. Når ulikhetene i penger, anerkjennelse og håp er små, kommer samfunnet inn i sosial likevekt. Her er lite vold, et snilt politi, fred på arbeidsplassen. Derfor må jeg også takke for 74 års liv i et land med trygghet.

Er her fare nå? Vi blir flere rike og flere fattige. En ny underklasse kan komme. Solidaritet er ikke et grunnstoff som finnes i naturen. Det rettferdige samfunn må vi ville og velge.

Tillit

Når menneskene vil hverandre vel, oppstår tillit. Når vi stoler på at den enkelte yter, hjelper og krever når det er nødvendig, da oppstår tilhørighet.

Tillit og tilhørighet er de politiske grunnstoffene Velferdsstaten er bygd med.

Jeg takker for livet i et land hvor menneskene tror godt om hverandre. Det har vært fint å vandre i åpne landskap. Tilliten har skapt mange spennende menneskemøter. Tillit er det stoffet nysgjerrighet blir til av. Tillit gir mot og lyst til å gå på oppdagelsesreise i den andres verden.

Er her fare nå? Noen kaster skam, mindreverd og mistanke på våre nye landsmenn. Enkelte innvandrere møter norske verdier med fordømmelse og lukkede sinn. Slik kan vi få splittelse og frykt, i stedet for samling og tillit i den norske flokken.

Frihet

Rettferdighet og tillit er flokkens bindevev. Men mennesket er ikke bare en sosial skapning. Derfor må de verdiene som gir fellesskap, balanseres med individuell frihet.

Vi er enestående enkeltmennesker som vil lete etter mitt grunnstoff, sette det i foredling, søke etter egne mål. Livet er ikke et stoppested. Ethvert jeg vil være i utvikling. Derfor må samfunnet by på frihet.

Det norske hus må være raust og mangfoldig, slik at hver enkelt finner et utviklingsrom for seg. Jeg, og folk flest i Norge, vil leve etter salmen: Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå. Norge fortjener takk for å ha bygget en sterk velferdsstat og samtidig økt den personlige friheten.

Er her fare nå? Mange unge føler press i retning perfeksjon og prestasjon. Retten til svakhet og avvik er frihetens kjerne. Mange minoriteter merker at storsamfunnet roper høyt: Bli som oss!

Norske verdier?

Den norske flokken leter etter grunnen vi står på. Blomster visner i Hardanger. En stav som brakk, blir glemt. «Her spiser vi svin!» er et nøff, uansett tannkrem og kors.

Norge har gitt meg en grunnmur å bygge livet på. Kanskje er rettferdighet, tillit og frihet grunnen vi står på?

Politikk er å ville, sa Olof Palme. Velferdsstaten er ikke en bløtkake på et sølvfat. Velferdsstaten er en politisk viljesakt. Takken er til et folk som har vilje og moral til å styre landet mot likeverd, samhold og handlingsrom i eget liv.

Jeg har fått være med i anleggsfasen til Det gode samfunn. Måtte det aldri bli ferdig. Men så lenge de fleste av oss drømmer samme drømmen, kan Norge også i fremtiden bli:

Verdens beste land å leve i – og å dø i

Her kommer en kåring som sier at Norge er verdens beste land å leve i. Norge er også verdens beste land å dø i. Hvorfor? Av to grunner: Livet og etterlivet. Å bli født til liv i Norge, er å vinne i historiens og geografiens lotteri.

Å dø er mindre ille når du har levd godt i et fredelig og rettferdig samfunn.

Når du skal dø, er du opptatt av etterlivet – til dem du er glad i. Det er lettere å dø, når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge.

Tankeeksperiment: Hvordan vil det være å dø fra dine i et land hvor bare de rike får skole og helsetjeneste? Hvor menneskene isolerer seg i gylne og rustne ghettoer, hvor hat rår? Hvor politiske eller religiøse formyndere bestemmer over levemåten og tenkemåten din?

Derfor: Takk Norge – og god vakt.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter