Aftenposten mener: Arbeiderpartiets vanskelige velferdsprofitører

Martin Kolberg (Ap) varsler kamp mot velferdsprofitører.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Velferdsprofitør» er venstresidens betegnelse på kommersielle aktører som tjener penger på helse- og omsorgstjenester finansiert av det offentlige. En stadig mer høylytt kampanje ønsker å stanse slike fra å drive velferdsoppgaver som barnevern, asylmottak og barnehager.

For SV og Rødt tegner dette til å bli kjernesaker inn mot valget. Derfor er det ikke så rart at nesten alle deres stortingskandidater har signert oppropet «Velferd uten profitt».

For Arbeiderpartiet er saken vanskeligere. Det illustreres ved at omtrent halvparten av partiets stortingskandidater har signert oppropet, mens resten ikke har svart. Mange på partiets høyreside har et langt mer pragmatisk forhold til private innslag i velferdsproduksjonen og misliker også selve begrepet.

Men en av dem som nå våger å ta ordet velferdsprofitør i sin munn, er tidligere partisekretær Martin Kolberg. Det gjør han med et utspill i Aftenposten fredag fullt av merkelige resonnementer.

Kolbergs egen definisjonen av «velferdsprofitør» er nærmest gjensidig utelukkende: «En som aktivt og bevisst manipulerer regnskapene», altså ulovlig virksomhet, samtidig som vedkommende «lager modeller innen lovens ramme for å ta ut store profitter», som altså vil være lovlig virksomhet.

Muligens er denne forvirringen også årsak til at han ønsker Økokrim på banen. Som kjent etterforsker ikke Økokrim brudd på barnehageloven, men straffbar, økonomisk kriminalitet. At Kolberg mener det er behov for etterforskning av en hel bransje, er en nesten absurd beskyldning. Om Kolberg mener å sitte på informasjon om straffbare forhold bør han politianmelde disse, slik for eksempel Kunnskapsdepartementet gjorde overfor skolen Westerdals. Selv ikke Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som knapt kan intervjues uten å foredra om velferdsprofitørenes elendighet, har påstått at bransjen er grunnleggende kriminell.

Kolberg sier videre at lovene er veldig vanskelige å tolke. Som medlem av landets lovgivende forsamling er han i en posisjon til å gjøre noe med det. Men Kolberg «understreker at han ikke tar til orde for å reversere dagens ordninger, for eksempel innen barnehagesektoren».

Substans i Kolbergs utspill er ikke helt lett å få grep om, utover er at han vil stanse privates mulighet til å «profittere på velferdsproduksjon og helse». Dette står i motstrid til for eksempel Jonas Gahr Støres tidligere avvisning av profittforbud i barnehagesektoren.

Antagelig vil en del velgere sette pris på tydelige avklaringer fra Arbeiderpartiet i dette spørsmålet før valget.