Trist lesing, Inga Marte

Inga Marte Thorkildsens kronikk i Dagbladet 29. april er trist lesing på mange måter. At skole, barnehage og andre instanser som jobber med barn må bli bedre på å avdekke overgrep, mishandling og omsorgssvikt er helt klart. At mange barn ikke blir sett og hørt er uholdbart. Vi må orke, vi må handle. Inga Marte Thorkildsen er en viktig stemme for de utsatte barna, og nettopp derfor blir det desto tristere å se at hun er så grovt feilinformert om skolers arbeid med positivt læringsmiljø. Det er forstemmende å lese at hun tror at lærere som jobber med PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) straffer barn for gjenglemte matpakker, lekser eller gymtøy. Når hun i tillegg skriver at noen barn «(...)ødelegger for klassens BRA-kort-samling, slik at hele klassen mister fredagens belønning», så blir behovet for voksenopplæring overtydelig.

I Norge i dag er det 206 PALS-skoler i 66 kommuner fordelt på 17 fylker. Det betyr ganske mange lærere, assistenter, SFO-ansatte og ledere som hver dag jobber med positiv atferdsstøtte, støttende læringsmiljø og samhandling. Engasjerte mennesker som hver dag prøver å gjøre en forskjell for barna de er satt til å undervise og ta vare på. Alle skoler gjør feil, også PALS-skoler. Selvsagt. Men å generalisere, gjøre skolenes ønske om et godt læringsmiljø til årsak for manglende oppfølging av barn som utsettes for overgrep, vold og omsorgssvikt og skolers bruk av positiv læringsstøtte, er så hårreisende at den ikke kan få stå uimotsagt.