Jeg liker å reise, oppdage fremmede kulturer og lære nye språk. Men det er også viktig for meg å holde på norsk kultur og norsk språk. Jeg er glad i å være med nordmenn.
Følg Avkledd av Jakob på Facebook!
Hvorfor er det sånn? Hvorfor er nasjonal identitet så stor del av egen identitet? Jeg har dratt til Den hvite kyst i Spania for å snakke med noen av de 25 000 nordmennene der.
Lutefisk, akevitt og brunost
Sola steker på strandpromenaden i Torrevieja sentrum. En frisk bris fra Middelhavet virker kjølende i varmen. Det er juni og gatene er stappfulle. I folkemylderet hører jeg fransk, russisk, tysk, svensk, dansk og ikke minst norsk. Det virker som hver tredje person på strandpromenaden snakker en eller annen norsk dialekt.
– Vi er rett og slett en norsk koloni som bare benytter oss av et annet lands geografiske område, forteller Ruben Bredal, elevrådsleder ved Den norske skolen i Rojales.
Den «norske kolonien» markerer tydelig tilknytning til fedrelandet. I aviskioskene pryder et smilende kronprinspar, en bekymret Hadia Tajik og en rekke «slik går du ned i vekt»-overskrifter forsidene til VG, Aftenposten, Dagbladet og andre norske aviser. Langs gatecaféene er det mange norske flagg å se og for å tilfredstille nordmennene ytterligere har spanjolene oversatt menyene til norsk.
I Torrevieja finnes også et stort skandinavisk supermarked. På Scandigo Supermercado kan man kjøpe lutefisk, akevitt, brunost og selvfølgelig Norges nasjonalrett: Grandiosa. Butikken har siden 2003 vært drevet av Tønsberg-paret Eirin og Arvid Dahl.
– Vi sa opp jobbene våre i Norge og satset alt på butikk her nede. Det var en trygg investering siden det er så mange nordmenn her, sier de.
Vi dro til Torrevieja fordi vi trodde det var mange nordmenn der. Vi bega oss ut på strandpromenaden for å se om vi kunne finne noen. Vi brukte ikke lang tid. Saken fortsetter etter videoen:
Litt lenger ned i saken finner du hele vår film fra Torrevieja!
Stolte av fedrelandet
Alle typer nordmenn kommer til det skandinaviske supermarkedet for å handle, blant dem pensjonistene Cordula Eva og Arvid Thoresen fra Nøtterøy. De har vært til og fra Alicante i 30 år. De vil ikke bli fastboende, men er her i 75 dagers perioder slik at de ikke trenger å melde flytting og betale skatt til Spania. De har ikke lært seg så mye spansk ennå.
– Vi er mest med nordmenn. I vår gate bor det kun én spanjol, forteller Cordula Eva.
Vi møter henne og mannen i Sjømannskirka i Torrevieja, hvor de begge engasjerer seg. Cordula Eva som bibliotikar og Arvid som gartner. Cordula Eva setter fram vafler og henter en kanne kaffe. De er begge solbrune fra topp til tå.
– Vi er norske og kommer alltid til å forbli det. Vi vikinger må jo holde sammen. Vi er stolte av fedrelandet vårt, den norske naturen og vår flotte historie med Harald Hårfagre og det hele, sier Arvid.
Vi er stolte av fedrelandet vårt, den norske naturen og vår flotte historie med Harald Hårfagre og det hele
Arvid Thorsen
– Vi er med nordmenn fordi vi finner trygghet i det, sier Cordula Eva.
– Hvorfor er dere i Spania hvis dere uansett er med nordmenn?
– Det er et lettere liv her, sier Cordula Eva.
Hun forteller at hun har hatt problemer med artrose, en form for leddgikt. I sola og det behagelige klimaet har plagene blitt betydelige redusert. Hun legger til at sinnstemningen er lettere når temperaturen er høyere.
– Her nede blir vi mer åpne og føler oss friere. Vi blir mer sosiale med de andre nordmennene. Her sier vi alltid hei og er hyggelig med hverandre. Nordmenn er bedre mennesker uten så mye klær, sier hun og ler.
Se vår film fra Torrevieja. Saken fortsetter etter videoen:
– Fremkaller det beste i oss
Tilbake i det skandinaviske supermarkedet viser Eirin og Arvid Dahl oss avisstativet, hvor det i tillegg til VG, Aftenposten og Dagbladet, står en rekke norske lokalaviser fra Torrevieja. Den største og mest populære av dem kalles Vikingposten, eller Spaniaavisen på nett. Vi møter redaktør, og eneste fast ansatte skribent, Terje Aspdahl.
– Vi er den eldste og største norske avisen på hele Costa Blanca. Vi distribuerer 15.000 eksemplarer hver torsdag. På nett har vi hele 675.000 sidevisninger hver måned, sier han.
Terje viser oss rundt i redaksjonen sin. Et lite kontor innerst i en bygning som tidligere var en privatbolig. I rommet ved siden av driver forloveden Beate reisebyrå. De bor i Torrevieja, sammen med datteren Andrea på snart 3 år. Terje er enig med Thoresen-paret om at det er bedre å være nordmann i Spania enn i Norge.
– Nordmenn i Norge er inneslutta og usosiale, men Spania føler jeg vi er mer åpne og medmenneskelige. Spania framkaller det beste i oss, sier han.
Rett og slett en norsk koloni
Terje Aspdahl tar seg også av og til turen til det skandinaviske supermarkedet. Innhaverene forteller at noe av det som selger best, særlig blant barn og ungdom, er smågodtet.
– Salt lakris, for eksempel, finnes ikke i spanske butikker, forteller de og viser oss salte dødningskaller og heksehyl.
Til høsten skal datteren til Terje begynne på en spansk barneskole, før hun skal over på en norsk ungdomsskole. Hun kommer til å starte på Den norske skolen i Rojales. Skolen er integrert barneskole, ungdomsskole og videregående. All undervisning er på norsk og den er godkjent av den norske stat. Når vi ankommer skolen blir vi tatt imot av rektor og noen elever.
– Vi er så heldige at vi får benytte oss av et annet lands sol og varme, samtidig som vi får bevare vår norske identitet. Det er bra at vi kan fortsette å være oss selv, sier elevrådsleder Ruben Bredal (21).
Ruben har vært fram og tilbake mellom Norge og Spania i mange år. Nå har han flyttet tilbake til Spania for å fullføre videregående.
Vi er så heldige at vi får benytte oss av et annet lands sol og varme, samtidig som vi får bevare vår norske identitet. Det er bra at vi kan fortsette å være oss selv
Ruben Bredal, elevrådsleder ved Den norske skolen i Rojales
– Har du fått noen spanske venner iløpet av alle årene dine i Spania?
– Nei, jeg har ingen spanske venner. Jeg kunne selvfølgelig fått det, men når vi har det norske miljøet trekker en seg som regel tilbake til dem man har en felles identitet med. Og jeg greier meg veldig fint med det.
Rektor ved Den norske skolen i Rojales forteller at elevene som kommer hit blir enda mer opptatt av røttene sine.
– Grunnmuren i identiteten vår er opphavet vårt og det er viktig å sette pris på, sier hun.
Hun forteller at det likevel er viktig at elevene lærer å kjenne den spanske kulturen.
– Når man har anerkjent sin egen kultur og sin egen identitet kan man bygge oppå den med nye språk og ny kultur. Det handler om identitetsutvikling og om å bli et helere menneske, sier rektor Munkeby.
Uheldig fenomen
Sosialantropolog ved Universitetet i Oslo Marianne Elisabeth Lien mener det er uheldig at noen nordmenn isolerer seg når de bor i utlandet.
– Det viser mangel på respekt å ikke prøve å bli kjent med den lokale kulturen og språket. Ingen liker en utakknemlig gjest. Hvis jeg møter en som har bodd i Norge i mange år og ikke snakker norsk, blir jeg litt provosert, sier hun.
Lien mener det å bo i utlandet kan gjøre oss mer bevisste på egen identitet.
– Det er ikke noen motsetning i det å holde på det norske og å tilpasse seg det spanske. Kultur, som kjærlighet, bør deles, sier hun.
Hun understreker likevel at det at mange nordmenn samles i utlandet, ikke er et særnorsk fenomen.
– Dette ser vi blant de fleste nasjonaliteter, sier hun.
Kastet egg på 17. mai-tog
I det skandinaviske supermarkedet går det mot stengetid. Arvid Dahl feier over med en kost mens kona Eirin Dahl tar oppgjøret i kassa. De stenger butikken og ber oss på besøk hjem til seg. De tilbyr oss en Kvikk Lunsj på vei ut. Vi kjører forbi en strand kalt Los Locos før vi svinger inn i det dyre strøket Aldea del mar. Det er tydelig at supermarkedet går godt. Det er som sagt et sted hvor alle type nordmenn ferdes. Eirin og Arvid er et samlepunktet i Torrevieja. Vi blir invitert på en mugge sangria ved bassenget vedsiden av leiligheten.
– Det er et avslappende liv her, sier Arvid mens vi klinger glassene.
Eirin og Arvid kjenner seg ikke igjen i det å bare ville holde på norsk kultur.
– Det kan bli litt for nasjonalistisk her til tider. For eksempel den store 17. mai feiringen, med tog i gatene og tale i parken, det blir for meg helt feil. Det er tydelig at noen spanjoler ikke liker det. Det har hendt at de har kastet egg på toget, sier han.
– Vi er opptatt av å tilberede spansk mat og lære den spanske kulturen å kjenne. Vi snakker også spansk ganske godt, sier Eirin.
– Er dere blitt spanske?
Begge to er raske til å svare.
– Jeg kommer alltid til å forbli norsk. Det er vanskelig å integrere seg helt, fordi spanjolene er veldig vanskelige å komme inn på. De har nok fått utlendingene litt i vrangstrupen siden det er så mange av oss, sier Eirin.
– Jeg ville aldri lagt den norske identiteten min til side, konstaterer Arvid.
Muggen med sangria er tom og vi avslutter siste intervju i Torrevieja. Alle menneskene vi har møtt er her for ulike grunner, men ulike ønsker går igjen: Ønsket etter mindre stress, mer trygghet, mer ro og mer varme. Noen vokser opp her, mens andre hviler på sine eldre dager og andre igjen søker lykken. Det er lett å dømme folkene her. For ignoranse og mangel på integrering. Men er det ikke noen ganger naturlig å trives med dem som er mest like oss selv? Utfordringen blir å ikke la det gjøre at vi stenger ute det nye og det fremmede. Både her i Norge og i utlandet. Som Cordula Eva sier:
– Man henter energi og støtte i det kjente og kjære for å klare å møte det nye og fremmede på en god måte.
Glem ikke vår podcast! Du finner den på soundcloud eller i din podcast-app.