Det er en svært spent mann som gjør seg klar for sin første sesong som trener i Tippeligaen. Treningskampene har gitt Bohinen et lite sjokk, kanskje ikke så merkelig siden det er seks år siden han jobbet i den øverste, norske ligaen.
Lars Bohinen forlot norsk fotball i 1990, og la ut på en 13 år lang reise som tok han til Sveits, England og Danmark, før han avsluttet spillerkarrieren som 34-åring i Vålerenga i 2003.
Så startet han på det som ble en slags «Bohinen samler titler etter at han har lagt opp.» Som sportslig administrativ leder i Vålerenga (2004-07) fikk han oppleve klubbens første seriemesterskap på 21 år (2005), før han tok samme jobb i Stabæk (2007-09). Her opplevde han at klubben tok sitt første seriemesterskap gjennom historien (2008).
- Jeg vant gull, sølv og bronse med begge klubbene. Ikke verst, sier Lars Bohinen.
Erfaringen han skaffet seg ved å se det hele fra kontoret, ikke fra treningsfeltet, var verdifullt.
- Som administrativ leder må du tenke langsiktig, og være strukturert. Jeg var ikke overbevist om at jeg ønsket meg en trenerjobb den gangen, forteller han.
Så skaffet han seg en ny vinkel, denne gangen som TV 2-ekspert. Det var da han bestemte seg for hva han ville bli som stor gutt…
- Jeg var aldri sikker på at det var fotballtrener jeg ville bli – før jeg kom svært nær spillet igjen gjennom TV-jobben. Da visste jeg at jeg måtte prøve treneryrket. Jeg savnet å være nær spillet og spillerne, og det nærmeste når du ikke kan spille selv, det er treneryrket, sier Bohinen.
Han fikk jobb i Asker, og holdt på å ta laget opp til 1. divisjon på første forsøk, i 2013. Det var godt nok til at Sandefjord hentet Bohinen til byen, for å ta dem opp i Tippeligaen. Det gikk på første forsøk, med bare et tap på 30 seriekamper.
Foreløpig har alt han har tatt i blitt en suksess siden han la opp. Men nå kommer utfordringen: Holde Sandefjord flytende i Tippeligaen.
Sandefjord var i særklasse i 1. divisjon forrige sesong. De slapp ikke inn et eneste mål det siste kvarteret i noen kamper. De slapp kun inn sju mål på 15 hjemmekamper.
Bohinen endret Sandefjord ved å spille med tre mann bak. Og det har han tenkt å fortsette med. Hans ambisjon er å gjøre mer enn å holde Sandefjord oppe. Bohinen mener det er mulig å overraske denne sesongen.
VG tror det blir i tøffeste laget. Sandefjord er ikke forsterket, og det vi har sett så langt virker langt fra solid.
Vi tror klubben må gjøre som mange andre før dem, ta en tur ned igjen før de eventuelt kan stabilisere seg i Tippeligaen.
Jakob Busk Jensen er hentet fra Ståle Solbakkens FC København, der han har vært siden han var 13 år, på lån denne sesongen. Keeper som er sett på som svært lovende, med U-landskamper for Danmark. 190 centimeter høy.
Det tar tid å komme seg inn i norsk fotball, som er mer fysisk enn den danske. Har ikke overbevist veldig i treningskampene, men har heller ikke hatt mye hjelp foran seg. Kunne trengt større konkurranse om keeperplassen.
Rutinerte Alexander Gabrielsen og Kevin Larsen, sistnevnte i sin fjerde Tippeligaklubb, skal være to av tre stoppere. I 1. divisjon fungerte trebackssystemet til Bohinen meget bra. Var svært gjerrige bak.
Svære Yaw Amankwah var viktig for opprykket, men partene ble ikke enige om ny kontrakt før tirsdag. I treningskampene har trebackssystemet fungert dårlig, og de personlige feilene har vært mange.
Mye rutine sentralt, hvis Bohinen får ønsket sitt oppfylt om Risholt, Mjelde og Fevang sammen på banen. Mye hurtighet på kantene, i Bindia og Dieng. De skapte mye røre for motstanderne forrige sesong. Lamøy alternativ her.
Rutine trener ikke å være bare positivt, og de tre sentralt er 100 år til sammen. Det kan bli for lite flytting av bein, i en liga der «alle» elsker å kontre. Ingen av de tre er heller veldig målfarlige. Kantspillerne kan bli i overkant offensive.
Pål Alexander Kirkevold skal være «the main man», toppscorer (19 mål) og årets spiller i 1. divisjon i fjor. Han får trolig med seg en annen med mange mål i divisjonen under, ex-Kristiansunder Jean Mendy. Et alternativ er Kjell Rune Sellin (15 mål i fjor).
Det er ingen garanti for at spillere som scorer mange mål i 1. divisjon fortsetter med det i Tippeligaen. Tvert imot, er eksemplene på det motsatte langt flere. Det er ingen målgarantister i dette Sandefjord-laget.
Med alle skadefrie, så er det brukbar dekning i stopperleddet, selv om skader og usikkerheten rundt Amankwah er bekymringsfull. Har noen spillere som kan klare seg i flere posisjoner (for eksempel Normann Hansen).
Det virker tynt på oss, men vi kan ta feil og ha sett dårlig. Særlig på kantene og på topp, kanskje også på keeperplassen, kunne konkurransen vært langt bedre. Det blir tøft over 30 kamper.
Lars Bohinen har ikke tråkket feil en eneste gang siden han tok steget ut av dressen og inn i treningsdressen. Gjorde underverker med Asker, og tok Sandefjord opp på første forsøk. Kan mye, både taktisk, fotballklokskap og psykologi.
Kun to sesonger som trener, og ingen av dem i Tippeligaen. Her ligger utfordringen, i tillegg til det pedagogiske. Har vært borte fra Tippeligaen i seks år, og den overgangen er stor for mange. Vil nok trenge tid på å finne seg til rette – igjen.
Entusiasmen pleier å være stor, uansett sted og klubb, når klubben endelig er tilbake, eller for første gang er i Tippeligaen. Publikum må støtte opp, være glade for at de har et lag blant de 16 beste, og hjemmebanen må gjøres til et sted å grue seg til å komme.
Økonomisk prøver Sandefjord å være edrue i alle situasjoner, og det skal de ha for. Men treneren lever av resultater, og hvis Sandefjord skal overleve så trengs det nok bruk av noen flere midler enn det Bohinen har fått – så langt.
Jakob Busk Jensen er hentet fra Ståle Solbakkens FC København, der han har vært siden han var 13 år, på lån denne sesongen. Keeper som er sett på som svært lovende, med U-landskamper for Danmark. 190 centimeter høy.
Det tar tid å komme seg inn i norsk fotball, som er mer fysisk enn den danske. Har ikke overbevist veldig i treningskampene, men har heller ikke hatt mye hjelp foran seg. Kunne trengt større konkurranse om keeperplassen.
Rutinerte Alexander Gabrielsen og Kevin Larsen, sistnevnte i sin fjerde Tippeligaklubb, skal være to av tre stoppere. I 1. divisjon fungerte trebackssystemet til Bohinen meget bra. Var svært gjerrige bak.
Svære Yaw Amankwah var viktig for opprykket, men partene ble ikke enige om ny kontrakt før tirsdag. I treningskampene har trebackssystemet fungert dårlig, og de personlige feilene har vært mange.
Mye rutine sentralt, hvis Bohinen får ønsket sitt oppfylt om Risholt, Mjelde og Fevang sammen på banen. Mye hurtighet på kantene, i Bindia og Dieng. De skapte mye røre for motstanderne forrige sesong. Lamøy alternativ her.
Rutine trener ikke å være bare positivt, og de tre sentralt er 100 år til sammen. Det kan bli for lite flytting av bein, i en liga der «alle» elsker å kontre. Ingen av de tre er heller veldig målfarlige. Kantspillerne kan bli i overkant offensive.
Pål Alexander Kirkevold skal være «the main man», toppscorer (19 mål) og årets spiller i 1. divisjon i fjor. Han får trolig med seg en annen med mange mål i divisjonen under, ex-Kristiansunder Jean Mendy. Et alternativ er Kjell Rune Sellin (15 mål i fjor).
Det er ingen garanti for at spillere som scorer mange mål i 1. divisjon fortsetter med det i Tippeligaen. Tvert imot, er eksemplene på det motsatte langt flere. Det er ingen målgarantister i dette Sandefjord-laget.
Med alle skadefrie, så er det brukbar dekning i stopperleddet, selv om skader og usikkerheten rundt Amankwah er bekymringsfull. Har noen spillere som kan klare seg i flere posisjoner (for eksempel Normann Hansen).
Det virker tynt på oss, men vi kan ta feil og ha sett dårlig. Særlig på kantene og på topp, kanskje også på keeperplassen, kunne konkurransen vært langt bedre. Det blir tøft over 30 kamper.
Lars Bohinen har ikke tråkket feil en eneste gang siden han tok steget ut av dressen og inn i treningsdressen. Gjorde underverker med Asker, og tok Sandefjord opp på første forsøk. Kan mye, både taktisk, fotballklokskap og psykologi.
Kun to sesonger som trener, og ingen av dem i Tippeligaen. Her ligger utfordringen, i tillegg til det pedagogiske. Har vært borte fra Tippeligaen i seks år, og den overgangen er stor for mange. Vil nok trenge tid på å finne seg til rette – igjen.
Entusiasmen pleier å være stor, uansett sted og klubb, når klubben endelig er tilbake, eller for første gang er i Tippeligaen. Publikum må støtte opp, være glade for at de har et lag blant de 16 beste, og hjemmebanen må gjøres til et sted å grue seg til å komme.
Økonomisk prøver Sandefjord å være edrue i alle situasjoner, og det skal de ha for. Men treneren lever av resultater, og hvis Sandefjord skal overleve så trengs det nok bruk av noen flere midler enn det Bohinen har fått – så langt.
