kan være direkte farlig for varslere
For at varsling skal fungere effektivt som avdekkingsmekanisme, må varslervernet være reelt. I dag kan det være direkte farlig å være varsler, mener NHH-forsker Birthe Eriksen.
– Vi må erkjenne kostnaden ved og konsekvensene av å sikre et effektivt varslingsinstitutt. Det gjør vi ennå ikke, mener Birthe Eriksen, universitetslektor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, NHH.
Brønnpissing?
– Er du overrasket over de store sakene vi har hatt de siste årene?
– Jeg er bare glad for at vi har fått disse sakene opp til overflaten. Det har før til en enorm kompetanseutvikling og økt bevissthet. Det er en betydelig interesse for varslingstemaet i dag.
Eriksen holdt sitt første foredrag om varsling i 2005. Stedet var en Rotaryklubb i Bergen. Folk flest visste knapt hva dette handlet om, sier hun.
– Under foredraget reiste en direktør seg opp og sto i stolen sin og ropte ut at jeg måtte gi meg med å ville beskytte kverulanter og brønnpissere. Fra den opplevelsen og til der vi er i dag, har det funnet sted en helt vanvittig utvikling, som jeg har hatt gleden av å få følge på nært hold hele tiden.
Direkte farlig
Det kan være krevende å bygge opp gode varslingssystemer, men enda mer risikofylt enn svake systemer og manglende kompetanse, mener Eriksen, er situasjonene hvor det det mangler vilje og noen har illegitim interesse av å opprettholde status quo.
Det er da det kan være direkte farlig å være varsler, mener hun. Eriksen viser til forskning som påpeker at jo høyere oppe i en organisasjon det kritikkverdige forholdet er forankret, desto høyere er risikoen for å bli utsatt for gjengjeldelse.
– At det er et mønster i sammenhengen mellom hvilke interesser som trues, konflikteskalering og faren for gjengjeldelse, har jeg observert i mange saker gjennom disse årene jeg har arbeidet med dette krevende og spennende temaet, avslutter Eriksen.
Rett til å varsle
Tidligere i år disputerte Birthe Eriksen for doktorgraden ved UiB med avhandlingen «Arbeidstakers rett til å varsle om «kritikkverdige forhold» etter arbeidsmiljøloven paragraf 2-4 (1). Med særlig vekt på varsling i aksjeselskap».
Her analyserer hun arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og spesielt varsling fra arbeidstakere som er ansatt i private aksjeselskap.
I henhold til Arbeidsmiljøloven er en varsler en arbeidstaker som benytter sin rett til å varsle om kritikkverdige forhold i den institusjon hvor vedkommende er ansatt. Loven skal beskytte varslere mot formelle gjengjeldelsesreaksjoner som oppsigelse, avskjed og advarsler.
Den skal også sikre varslere mot uformelle reaksjoner som for eksempel utlevering av personopplysninger til kolleger og urettmessige krav om innsyn i arbeidstakers epost og private filer, mobbing og trakassering.
Offentlig og privat
Fellesnevner for reell varsling er at det varsles om illegitime forhold, forklarer Eriksen.
– Hvilke interesse arbeidstaker utfordrer med sitt varsel, kan få stor betydning for hvilken risiko arbeidstaker utsetter seg for. I offentlig sektor er det ofte politiske og/eller faglige interesser en støter hardt mot, slik politietterforskeren i Bergen, Robert Schaefer, gjorde.
I privat næringsliv er det derimot som regel sterke økonomiske interesser.
– Offentlig sektor har andre utfordringer enn næringslivet. Det er grunn til å tro at forskjellene er knyttet til hvilke kostnader som kan være knyttet til konflikter i kjølvannet av varsling.
Det ser ut som om det er lettere å pulverisere ansvar ved konflikteskalering i offentlige virksomheter, mener NHH-forskeren, mens private selskaper i større grad må tenke omdømme og bunnlinje.
– Vi vet imidlertid ennå lite om i hvilken grad virksomheter klarer å kvitte seg med varslere i det stille. I USA benyttes et betegnende begrep når varslere «kjøpes ut» av virksomheter: «buying silence».
«Visste ikke»
– Hvor langt kan øverste leder komme ved å si at en ikke visste?
– Det stilles strenge krav til å håndtere varsling i alle virksomheter, men inntrykket mitt er at det fremdeles er mye umoden og upløyd mark på dette området. Jeg argumenterer i min avhandling for at det er en nødvendig rettsutvikling at domstolene i større grad må vektlegge fravær at adekvate, gode rutiner i disfavør av arbeidsgivere som ikke har dette på plass. I Storbritannia som ligger ca 10 år foran vår rettsutvikling, ser vi nettopp at domstolen i økende grad straffer arbeidsgivere som ikke har dette i orden.
I Norge har ikke dette vært behandlet i Høyesterett, utdyper Eriksen, men i et par underrettsdommer slår retten fast at fravær av rutiner må få betydning ved ansvarsvurderingen.
Skille skitt og kanel
Loven stiller ikke krav til formen på varslingen. En kan varsle skriftlig og muntlig, eksternt og internt. Spørsmålet om hva som representerer et kritikkverdig forhold som utløser det særskilte varslervernet, er ikke alltid like godt forstått.
– Det er derfor arbeidsgiver plikter å etablere interne systemer. En intern varslingsrutine skal nettopp bidra til å kunne skille skitt og kanel, altså skape klarhet og forutberegnelighet for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom en leder på et seminar - i fylla - vil ha et oppgjør med en underordnet sjef, som i etterkant varsler om hendelsen, er ikke dette et varsel, fordi det mangler tilstrekkelig grad av samfunnsinteresse.
En krenkelse av en enkelt arbeidstakers arbeidsvilkår gjelder bare vedkommende selv, og representerer således ikke et varsel om samfunnskritiske forhold, kun et brudd på den enkeltes egen arbeidsavtale. For en slik situasjon, har loven andre virkemidler.
Loven inneholder også en begrensning i forhold til hvem som kan varsle om hva. De som ikke har ansattstatus i organisasjonen, kan ikke varsle mot den. Her er rettstilstanden i beste fall veldig uklar, mener hun.
Varslerombud
Ifølge Eriksen bør politikerne nøye avveie om Norge skal ha et varslerombud eller en lignende ordning. I Monica-saken i Bergen har Spesialenheten for politisaker vurdert hvorvidt det ble rettet straffbar gjengjeldelse mot politimannen som varslet om etterforskningen av Monicas dødsfall. Her stiller enheten blant annet spørsmål ved Arbeidstilsynets mangelfulle rolle og mandat i varslingssaker.
– Tilsynet advarte allerede i 2003 om situasjonen i forarbeidene til nåværende lov. Tilsynet uttalte den gang at det manglet mandat og ressurser til å være et varslermottak, slik loven forutsetter. Situasjonen og konsekvensene av den er heldigvis kommet til overflaten nå.
Enten må Arbeidstilsynet og andre tilsynsorgan styrkes kraftig, eller så må det vurderes å opprette et varslerombud eller tilsvarende organ, ifølge NHH-forskeren.
Støtt ut av arbeidslivet
Eriksen fattet interesse for varsling for snart 15 år siden. Den gang var det få som i det hele tatt forstod hva varsling var. Manglende kompetanse og innarbeidede rutiner for varsling i virksomhetene innebar at varsling og varslere ble håndtert mye dårligere enn i dag.
– Jeg så flere tilfeller der vellykkede, høyt utdannede personer, som aldri hadde vært i trøbbel i arbeidslivet, ble sykemeldt og nærmest støtt ut av arbeidslivet etter at de hadde meldt fra om kritikkverdige forhold. Jeg ble fascinert av fenomenet.
Eriksen tok videreutdannelse innen organisasjon og ledelse og fordypet seg i organisasjonspsykologi. I tillegg har hun, ved siden av advokatgjerningen, sittet i bystyre og på fylkestinget for Høyre.
– Når du er i politikken, får du særdeles godt innblikk i hvilke interesse som er i spill når noen ikke sier fra. Dette perspektivet har vært drivende for meg. Hvilke samfunnsinteresser leker vi oss med når vi ikke tar varsling på alvor? Det kan være kritisk informasjon som ikke når fram til beslutningstakerne, som før 22. juli og det kan være saken med Robert Schaefer, som varslet politiledelsen i Bergen. Eller Yara, som utviklet seg til å bli norgeshistoriens største korrupsjonssak. I noen tilfeller dreier det seg om korrupsjon som lammer markeder og holder udemokratiske styresett i live. Varsles det innen legemiddelindustrien, kan det handle om at liv og helse står i fare.