– Jeg sitter akkurat nå og ser på cupfinaler fra England på 50-tallet, og jeg er overbevist om at Gunnar Thoresen hadde hevdet seg godt på samtlige lag, sier Arne Scheie som så mange andre fotballinteresserte fikk budskapet om Gunnar Thoresens død tirsdag.

– Gunnar var en fantastisk spiller. En av de beste jeg har sett, og jeg har sett mange, sier Scheie som ble velsignet med en fotballinteressert far som tok sønnen med både til Strømmen, Lillestrøm og Skeid for å se fotball.

– Derfor fikk jeg oppleve Larvik Turn på sitt beste og Gunnar som en fremragende fotballspiller. Jeg ble rett og slett fascinert og hadde Larvik Turn som favorittlag på hele 50-tallet, sier Scheie.

– Jeg kan huske mange prøvde å sette frimerke på Gunnar, men det hjalp ikke. Han hadde alt som spiller. Nei, jeg kan ikke få brukt nok superlativer om den mannen, sier Scheie som også fikk møtt sin gamle helt mange ganger som kommentator for NRK.

– Jeg husker han nevnte før en cupfinale på Ullevål, etter at sønnen Hallvar hadde dratt til Nederland, at vi burde dra til Twente å lage en reportasje. Han var sikker på at Hallvar ville lykkes. Selvfølgelig fikk han rett, sier Arne Scheie. 

Les ogås: Minneord om Gunnar Thoresen

Finn Gjerken Larsen, medspiller fra 1958- 61

– Gunnar var en fantastisk fotballspiller som jeg er glad jeg spilte med og ikke mot, sier Finn Gjerken Larsen (77).

 

Gjerken Larsen debuterte for Turns A-lag i 1958 og spilte med Thoresen i fire sesonger.

– Gunnar var 20 år eldre, men likevel en stjerne som du så opp til. Du hørte etter når Gunnar snakket til deg og opponerte aldri. Gjorde du som han sa, gikk det som oftest bra, husker Finn.

– Pasningsfoten, overblikket, kroppsfintene og kjappheten var det ikke mange andre som kunne vise maken til. Han hadde alt, sier Finn Gjerken Larsen.

Les også: En fotballegende

Arne Legernes, medspiller fra 1958–62

– Gunnar var en glad gutt og en fantastisk fotballspiller. Noe av det beste vi har hatt i kongeriket Norge, sier Arne Legernes (86).

 

Legernes møtte Gunnar Thoresen på landslaget og nevnte for stjernespilleren at han kunne tenke seg å flytte til Larvik om han fikk jobb. Han var ingeniørutdannet og fikk jobb på Treschow der han ble i ni år før han flyttet til Asker.

– Jeg minnes Gunnar naturligvis for hans kvaliteter på banen. Hurtig, teknisk god og et godt skudd. Men han hadde også et veldig godt humør og gode kommentarer og en fantastisk latter, sier Legernes.

– Jeg hadde ni gode år i Larvik og mange gode minner sammen med Gunnar.

Rolf Tanum, juniorspiller i 1962

– Jeg hadde Gunnar som trener det første året etter han ga seg som spiller, sier Rolf Tanum (70).

 

– Han var vårt store forbilde, og vi yngre guttene så naturligvis alle kampene vi kunne, sier Tanum som trekker fram steget og overblikket fra sitt gamle idol.

– Jeg var kamerat med lille Gunnar og fikk gjerne komme inn i garderoben etter kampene. Jeg husker jeg var så betatt av musklene i beina hans, og de gode replikkene. Gunnar hadde masse humør som smittet på alle rundt ham, sier Rolf.

Han trekker også fram en spesiell historie som ingen av juniorspillerne fra den gangen har glemt:

– Vi spilte kretsfinale mot Sandefjord, og Gunnar lovet oss en fin premie om vi vant. Det gjorde vi og av alle ting ordnet Gunnar tur for oss til Hamburg. Du kan tro det ble en opplevelse, selv om jeg ikke ønsker å gå i detaljer, smiler Tanum.

Roald Thoresen, fetter og Fram-målvakt

– Gunnar hadde alt. Teknikk, fart og en voldsom gjennombruddskraft. Han var vanskelig å stoppe, selv for en Fram-keeper, ler Roald Thoresen (89).

 

Flere ganger prøvde fetter Gunnar og lokke den lovende målvakten til Lovisenlund. Det nyttet ikke.

– Du vet, jeg holdt meg bak smiveggen og vi våget oss ikke til Bøkeskogen bortsett fra på 17. mai. Men selv på Torstrand så alle hvilke kvaliteter Gunnar hadde. Han var høyt respektert, sier Roald Thorsen som selv ble seriemester med Fram tidlig på 50-tallet.