Då Trond Giske-saka dundra og gjekk, var det eit mediekjør som ein ikkje unner sine verste fiendar. AP skaka i grunnvollane, og Jonas Gahr Støre var under kolossalt press som partileiar. Men kjøret var på sin plass. Det blei avslørt ein uverdig sex- og ruskultur. AP blei tvinga til å ta ei gedigen hovudreingjering og rydde i eige hus.
I kjølvatnet av #metoo har sexavsløringar eskalert. Namn på politikarar som er tatt med buksene rundt knea, har dukka opp så fort at ein knapt har fått registrert eitt før nye stjerner sloknar på den stadig mørkare politiske himmelen.
Mange foreldre har vore overlukkelege over at barna har engasjert seg i noko så samfunnsnyttig som politikk. Dei har trudd at det tryggaste dei kan gjere, er å sende avkommet på samlingar og seminar i partia sin regi. Trygt fordi dei skulle vere under oppsyn av ansvarsmedvitne, politiske leiestjerner. Kor feil er det muleg å ta? Det hadde pinadø vore tryggare å sende dei backpacking i Asia enn på landsmøte i politiske parti.
Det som gjer meg så eitrande forbanna, er å sjå kor håplaust defensive media har vore når det gjeld dei siste avsløringane. Som om dei har brukt opp all energien på Trond Giske.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.