Hun forandret livene våre

Det er bare et par uker siden Grete Berget ble tildelt prisen «Årets europeer» av Europeisk Ungdom. Det var på høy tid at europeeren fra Vinstra fikk en slik anerkjennelse, men også karakteristisk at hun inntil nylig skrev engasjerte innlegg til forsvar for ideen om et samlet Europa.

Å stå opp for det hun mente var riktig, selv om det er vanskelig og upopulært, har vært et adelsmerke ved Grete Berget.

I dag tror mange det var enkelt å få gjennomslag for rettigheter som pappaperm og partnerskapslov i et parti som smykker seg med disse milepælene i festtaler. Men det krevde både mot og kreativitet. Berget kunne av og til bli litt oppgitt over at hennes etterfølgere ikke kjente sin nære historie.

I «Bråk!», en bok om likestilling som jeg ga ut sammen med Ingunn Yssen i 2007, skrev vi om hennes avgjørende rolle i likestillingspolitikkens gullalder på 1990-tallet som barne- og likestillingsminister i Gros regjering:

«I tillegg kom det en terrier inn som statsråd. Med et mildt ytre og en god gudbrandsdalsdialekt, snudde hun opp ned på folks «naturgitte» oppfatning om både barneomsorg og homofili. Grete Berget var en ihuga feminist og hadde sterk forankring i Aps kvinnebevegelse. Dermed ble det bygget barnehager i et tempo som aldri før, barnehageloven ble revidert og barnehagen fikk endret status. Hun innførte fedrekvote og sådde tvil om kvinners enestående rett til omsorgen for barna sine. At hun i tillegg fikk barn mens hun var statsråd, ble et symbol på at mødre kunne bli og være hva de ville. For henne var det en kamp, for oss andre, kvinner så vel som menn, ble det en milepæl. Det viste oss at det var fullt mulig å dele omsorgen for barn simpelthen fordi Grete Bergets mann sto frem som en lykkelig far og omsorgsperson for deres nyfødte datter.»